grunnvannsinfiltration

Grunnvannsinfiltration er prosessen der overflatevann, for eksempel regn eller smeltevann, trenger ned gjennom jord og berggrunn og når grunnvannet i en akvifer. Den bidrar til å lade akviferer og til å opprettholde baseflow i elver og bekker.

Infiltrationen skjer vanligvis i den øvre delen av jordprofilen og fortsetter ned gjennom den umettede sonen til den møter grunnvannssonen. Vann beveger seg nedover på grunn av tyngdekraft og kapillærkrefter, og kan akkumulere i en akvifer hvis underliggende lag er permeabelt og ikke hindres av et ufravikelig lag.

Faktorer som påvirker infiltrasjonshastigheten inkluderer jordart og tekstur (for eksempel sand har høyere infiltrasjon enn leire), porøsitet og permeabilitet, jordfuktighetsnivå, vegetasjon og jordbruk, terreng og nedbørsmønster. Overflater som asfalt og betong hindrer infiltrasjon og øker overflateavrenning, noe som reduserer grunnvannsnedlastningen.

Infiltrasjon kan måles og vurderes med infiltrasjonstester, vannbalanseanalyser og hydrologiske modeller. Darcy’s lov gir et teoretisk rammeverk for å beskrive strømning gjennom porøse medier.

Betydning og risiko: Grunnvannsinfiltration er avgjørende for fornyelse av ferskvann og for å opprettholde grunnvannsnivåer og baseflow i vassdrag. Den kan imidlertid medføre transport av forurensninger ned i akviferer, og i kystområder kan overdreven uttak føre til saltvannsintrusjon.

Forvaltning: beskyttelse av nedbørfelt og grunnvannskilder, bruk av infiltrasjonsbassenger og permeable overflater i byer, samt grønn infrastruktur og andre tiltak for managed aquifer recharge (MAR) for å fremme infiltrasjon og kontrollere forurensningsfare.