grammatikkmønster

Grammatikkmønster er en beskrivelse av de vanligste måtene et språk organiserer sin grammatikk på i setninger. Det refererer til gjennomgående kombinasjoner av setningsledd og morfologiske trekk som uttrykker grammatiske betydninger som tid, aspekt, forhold mellom subjekt og predikat, og forhold mellom ledd som subjekt, direkte objekt og indirekte objekt. Et mønster kan være en bestemt ordstilling i hovedsetninger eller en måte å bøye verb eller substantiv på i ulike tider og tall. Det kan også omfatte mer komplekse konstruksjoner som negasjon, spørsmål og setningstyper som underordnede setninger.

Grammatikkmønstre kan beskrives på flere nivåer, blant annet syntaktiske mønstre (ordstilling og setningsstruktur), morfologiske mønstre (bøyning for tid, tall, kjønn og kasus) og prosedyre for kombinasjon av setningsledd i ulike typiske konstruksjoner. De varierer mellom språk og dialekter, og mellom formelle og uformelle stiler. Mønstrene kan være produktive og generere nye setninger, eller være idiomatiske og kreve spesifikke faste uttrykk.

I språkforskning og språkopplæring brukes gramatiske mønstre til å beskrive og lære et språk. De hjelper til med å identifisere hvilke konstruksjoner som er vanlige og hvilke som er begrensede. I tillegg er mønstre sentrale i språkteknologi, som syntese og syntaksanalyse, der programmer gjenkjenner og genererer naturlig språk ut fra kjente mønstre. Eksempelvis kjennetegner norsk hovedsetninger ofte en SVO-ordstilling. Spørsmål dannes ofte ved inversion av subjekt og verb.