forwardkonvertering

Forwardkonvertering er prosessen med å konvertere en finansiell forpliktelse eller eksponering til et annet valuta- eller eiendel ved en forhåndsavtalt kurs på en bestemt framtidig dato, ofte gjennom forward-kontrakter eller lignende instrumenter. Hensikten er å redusere valutarisiko, fastsette kostnader eller inntekter og bedre håndtere utenlandsk eksponering.

Viktige kjennetegn er at forward-kursen bestemmes av renteforskjeller mellom valutaer, løpetid og nominelt beløp, med avregningsdato på framtidig tidspunkt. Kontraktene er ofte OTC eller delvis børsnoterte, og oppgjøret skjer ved forfall. Det brukes vanligvis ingen innledende betaling, men motpartrisiko og obligasjoner tilknyttet kontrakten gjelder.

Slik fungerer det i praksis: En virksomhet forventer inntekter i utenlandsk valuta og inngår et forward-salg for å sikre en fast kurs på inntektene på forfallsdato. Dersom spotkursen beveger seg i gunstig retning, kompenseres noe av gevinsten av sikringskostnaden, men virksomheten oppnår forutsigbarhet for budsjettet og kontantstrømmen.

Typer og varianter inkluderer valuta-forward, rente-forward og råvare-forward, samt kryss-valuta-forwards. Risikoer omfatter motpartrisiko, likviditetsrisiko, basisrisiko og kompleksitet i instrumentene, samt regulatoriske forhold i enkelte markeder.

Anvendelser er særlig vanlig i konsernstrategier, treasury- og finansfunksjoner, importører/eksportører og prosjektfinansiering, der man ønsker å sikre fremtidige kontantstrømmer og kostnader mot valutabevegelser.