forskningsmonitorering

Forskningsmonitorering er en systematisk innsamling, analyse og formidling av data om forskningsaktivitet og resultater over tid. Hovedformålet er å gi beslutningsgrunnlag for institusjoner, forskere og finansieringsorganer, samt å synliggjøre forskningens produksjon, bruk og effekt. Monitoring kan omfatte produksjon av publikasjoner, siteringer, samarbeid mellom forskere og enheter, tildelte midler, bruk av forskningsinfrastruktur, samt åpenhet og tilgjengelighet av data.

Indikatorer og data hentes fra ulike kilder. Typiske måleparametere inkluderer antall publiseringer, publikasjonskvalitet, siteringsnivå, nettverk av samarbeid, forskertildeling, prosjektportefølje, patenter og teknologiutvikling, samt andel åpen tilgang og deling av data. Data samles fra bibliografiske databaser som Web of Science, Scopus og Dimensions, samt fra institusjonens egne systemer (CRIS/ERP) og brukeratferd (altmetrics).

Metodikk i forskningsmonitorering omfatter tidsserianalyser, benchmarking mot fagfelt og relevante peer-institusjoner, nettverksanalyser av samarbeid, samt utvikling av dashbord og rapporter som gir innsikt til ledelse og forskningsmiljøer. Monitoring understøtter strategisk planlegging, ressursfordeling, kvalitetssikring og evaluering av forskningens effekt og samfunnsnytte.

Utfordringer og etikk: Måling av forskning er kompleks og kontekstavhengig. Risikoer inkluderer bias, gaming av indikatorer, variasjoner mellom fagfelt, tidshorisont og datakvalitet. Det er viktig med transparent metodikk, prinsipper for ansvarlig forskningsvurdering (for eksempel DORA-prinsippene) og en balanse mellom kvantitative og kvalitative vurderinger. Se også open science, bibliometri og altmetrics.