forskningsmiljøene

Forskningsmiljøene er organiserte grupper forskere som samarbeider over faggrenser for å løse komplekse problemstillinger. De er ofte tilknyttet universiteter, forskningsinstitutter eller tilknyttet næringslivet og preges av langsiktige planer, felles infrastruktur og en koordinert prosjektportefølje.

Mål og funksjon: Miljøene har som formål å bygge kritisk masse, utvikle forsker- og forskningslederkompetanse, legge til rette for forskerutveksling og kunnskapsbasert innovasjon, samt å heve den internasjonale konkurranseevnen til norsk forskning.

Struktur og finansiering: Et forskningsmiljø styres vanligvis av en ledelse og en styringsgruppe, med fastsatte mål og jevnlig evaluering. Finansieringen kommer ofte fra statlige forskningsfond, universiteter og offentlige programmer som tildeler midler over flere år, i tillegg til nødvendige prosjektmidler fra eksterne samarbeidspartnere.

Resultater og betydning: Gjennom langsiktige satsinger kan miljøene skape ny kunnskap, tiltrekke eksternt finansieringsgrunnlag og samarbeid med næringsliv, forbedre forskerutdanning og øke internasjonal synlighet og attraktivitet.

Utfordringer og kritikk: Store forskningsmiljøer står overfor risiko knyttet til varig finansiering, press om målbar betydning og effektivitet, samt behov for balansert utvikling mellom ulike fagområder og institusjoner. Diversifisering av finansieringskilder og styrking av små og mellomstore forskningsmiljøer er ofte sentralt i policy.