forskerutveksling

Forskerutveksling er en form for mobilitet hvor forskere midlertidig flytter mellom institusjoner—ofte mellom land—for å samarbeide om forskning, utveksle kunnskap og få tilgang til fasiliteter, data og nettverk. Utvekslingen kan omfatte både tidlig karriere (ph.d.-studenter, postdoktorer) og mer erfarne forskere, og oppholdene kan være korte eller lange.

Opplæring og karriereutvikling varierer, og opphold kan være korte opphold på noen uker til måneder, eller lengre opphold på seks måneder til et år eller mer. Forskerutveksling kan foregå som besøksopphold, sabbatsopphold eller midlertidige ansettelser i vertsinstitusjonen, og skjer ofte i regi av universiteter, forskningsinstitutter eller konsortier.

Gjennomføringen skjer ofte gjennom bilaterale eller multilaterale avtaler mellom institusjoner og i noen tilfeller mellom industri og akademia. Finansieringen kommer vanligvis fra nasjonale forskningsfond, EU-programmer, eller fra vertsinstitusjonens egne mobilitetsmidler. Juridiske og logistiske forhold som visum, arbeidstillatelser, lønn og oppholdskostnader må avklares i forhåndsperioden.

Mål og resultater inkluderer økt samarbeid, deling av metoder og data, tilgang til spesialisert utstyr, samt felles søknader om ekstern finansiering og økt publisering. Mobiliteten bidrar også til karriereutvikling og bygging av internasjonale nettverk.

Utfordringer og vurdering omfatter administrative krav, visa og arbeidstillatelser, finansiering av lønns- og oppholdskostnader, språkutfordringer og logistikk. Effekter måles ofte i antall utvekslinger, antall samskrevne publikasjoner og nye felles prosjekter. Se også: forskerutvekslingsprogram, postdoktorprogram.