forhandlingsfasen

Forhandlingsfasen er fasen i en konfliktløsnings- eller forhandlingsprosess hvor parter prøver å oppnå en avtale gjennom direkte dialog. Den vektlegger samtale, informasjonsutveksling og gjensidige kompromisser, og kan innebære bruk av en nøytral mekler for å tilrettelegge samtalene. Denne fasen kan forekomme i ulike sammenhenger, oftest i arbeidslivet under kollektive forhandlinger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, men begrepet brukes også ved sivile oppgjør, kommersielle forhandlinger eller politiske forhandlinger.

I forhandlingsfasen gjennomføres ofte en rekke faser: avklarings- og mandatfastsettelse, identifisering av saker, utveksling av informasjon, forslag og motforslag, og avveining mellom ulike krav og innspill. Målet er å komme fram til en bindende løsning, en delvis avtale på enkelte punkter, eller en ramme for videre arbeid. Avtaler kan nedfelles skriftlig og iverksettes, mens manglende enighet kan føre til senere tiltak som mekling, voldgift eller rettslige skritt. I arbeidsrettslige sammanhenger kan også arbeidskraft og ikoniske handlinger være mulige konsekvenser dersom partene ikke kommer til en løsning innen rammer som gjelder.

I Norge er forhandlingsfasen ofte en del av systemet for kollektivavtaler, og kan involvere offentlige eller private meklingstjenester i konfliktsituasjoner. Riksmekleren og andre institusjoner kan spille en rolle i å legge til rette for samtaler og bidra til å få partene til å nærme seg hverandre. Varigheten og intensiteten i forhandlingene varierer avhengig av sakens kompleksitet, partenes vilje til kompromiss og rammer i gjeldende avtaler eller lovverk.