flyktningkriteriene

Flyktningkriteriene er de rettslige vilkårene som brukes for å avgjøre om en person har rett til flyktningstatus eller annet beskyttelsesnivå i et land. Begrepet refererer til internasjonale standarder, primært FNs flyktningkonvensjon av 1951 og protokollen fra 1967, samt nasjonal implementering av disse reglene. Hovedkriteriet for flyktningstatus er en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Frykten må være utbredt i og/eller sannsynlig og den fryktede forfølgelsen må være utenfor personen bostednasjon eller være utilgjengelig; søkeren må være ute av hjemlandet og ikke kunne eller ville søke beskyttelse der eller hos det beskyttende landet.

Når forfølgelse ikke er konstatert, kan søkeren likevel få beskyttelse hvis retur til hjemlandet innebærer risiko for alvorlig skade. Dette kalles subsidiær beskyttelse. Denne ordningen dekker risiko for dødsstraff eller tortur, eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, eller fare som følge av ukontrollerbar eller systematisk vold i væpnet konflikt.

I praksis vurderes flyktningkriteriene av relevante myndigheter i hver jurisdiksjon (for eksempel i Norge ved UDI) basert på internasjonale standarder og nasjonal lovgivning. Ved avslag kan det være rettsmidler og klageprosesser. Innvilget status gir rett til opphold, arbeid og visse andre rettigheter i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale forpliktelser.