filteranlegg

Filteranlegg er installasjoner som fjerner faste partikler og andre forurensninger fra væsker ved hjelp av fysiske, kjemiske eller kombinerte filtreringsprosesser. De brukes i drikkevannbehandling, avløpsvannbehandling, prosessvann i industrien, akvakultur og svømmeanlegg.

Teknologier omfatter mekanisk filtrering med mediabed (sand, grus og andre filtermedia), multimedia-filtrering, kapsel- og posefiltre, samt membranfiltrering (mikro-, ultra- og nanofiltrering). Adsorpsjon med aktivt karbon og ionebytter brukes også for å fjerne oppløste stoffer, lukt og smak. Noen anlegg benytter også kjemisk rengjøring for å gjenopprette ytelsen.

Hovedkomponenter inkluderer innløp og utløp, forbehandling som screeningen eller kjemisk flokkulering, filterkammere eller filtertårn med filtermedier, tilbakevaskingssystem (ventiler, pumper og rørsystemer for tilbakespyling) og kontroll- og overvåkingsutstyr som trykkfall- og turbiditetsmålere. Mange anlegg har automatisk styring og alarmer for varsling av avvik.

Driftsprinsipp: væske strømmer gjennom filtermediet, partikler fanges opp og filtratet blir renere; når trykkfall eller turbiditet når grenseverdier, igangsettes tilbakevasking eller kjemisk rensing. Ved design vurderes ønsket flyt, partikkelstørrelse, type medier og vedlikeholdsbehov, samt krav til vannkvalitet og energibruk.

Vedlikehold og miljø: regelmessig kontroll av filtermedier eller membraner, utskiftning av medier eller rengjøring av membraner, og inspeksjon av utstyr. Håndtering av tilbakevann og avfallsstrømmer må planlegges ut fra miljøkrav og gjeldende regelverk, særlig i drikkevannssektoren.