fasefeilen

Fasefeilen, eller faseavviket, er forskjellen mellom den faktiske fasen til et periodisk signal og den refererte eller tiltenkte fasen. Den uttrykkes vanligvis i grader eller radianer og brukes til å beskrive hvor mye et signal ligger forskjøvet i forhold til en referansefase.

Årsaker til fasefeil inkluderer tidsmessig jitter, varierende forsinkelse i signalbaner, fase-støy fra oscillatorer og prosessorkomponenter, sampling jitter i digitale systemer samt kvantisering og ikke-lineariteter i modulering og demodulering. I praksis kan feilene oppstå i både analoge og digitale kjeder og påvirkes av temperatur, algoritmer og opptreden i koblingspunkter.

Måling og karakterisering av fasefeil skjer ved å sammenligne den faktiske fasen med referansen over tid eller frekvens. I frekvensområdet kan fasefeil beskrives gjennom faseforskyvning og fase-støy S_phi(f). I praksis brukes fasor-diagrammer og tidsdomene-målinger for å vurdere både stabilitet og konsekvenser av avviket.

Effekter av betydelige fasefeil varierer mellom systemer, men inkluderer redusert koherens, feil i demodulering, dårligere synkronisering og potensiell degradering av signal- og systemytelse som økt bitfeil-rate i kommunikasjon eller redusert rekkevidde og nøyaktighet i målesystemer.

Tiltak for å redusere fasefeil omfatter bruk av fase-locked loops (PLL), presis klokke- og clock-recovery, kalibrering av kanal- og forsinkelsesfaktorer, samt demping av jitter og forbedring av signal- og dataregistrering. Relaterte områder inkluderer fase-støy, fasejitter og klokkesynkronisering i telekommunikasjon, GPS og optisk interferometri.