fargeforvrengninger

Fargeforvrengninger er tilstander der opplevelsen av farger avviker fra det som er normalt for personen eller i forhold til en standard fargesynsoppfatning. Dette kan innebære at nyanser fremstår som mindre mettet, feil farge eller at hele fargespekteret virker desaturert i visse lysforhold. Forstyrrelsen kan være midlertidig og selvbegrenset, eller vedvarende, og den kan påvirke dagligliv, arbeid og sikkerhet i situasjoner som krever riktig fargeoppfatning.

Årsaker kan være medfødte fargesynsdefekter, som protanopi, deuteranopi og tritanopi, eller ervervede fargeforvrengninger forårsaket av sykdommer i netthinnen eller synsnerven, eller av hjernen og nervesystemet. Legemidler og toksiner kan også gi midlertidige eller permanente endringer i fargesynet. Eksempler inkluderer legemidler som kan påvirke fargesynet og eksponering for karbonmonoksid, samt sykdommer som påvirker netthinnen eller synsnerven.

Diagnostikk involverer ofte tester av fargesinnet, som Ishihara-tavler for innledende screening og mer detaljerte tester som Farnsworth-Munsell 100-hue eller anomaloskop for å avklare type og alvorlighetsgrad. Fargeforvrengninger kan påvirke arbeid som krever nøyaktig fargedistinksjon, og sikkerhet i situasjoner som trafikklys og fargekodede systemer.

Behandling retter seg mot underliggende årsak der mulig. Ved medfødte defekter er det ofte begrensede behandlingsalternativer, men tilpasning og informasjon kan hjelpe. Ved ervervede tilstander fokuseres på behandling av sykdommen og rådgivning om kompenserende strategier, for eksempel bruk av fargekodede merker eller beskrivelse, og i noen tilfeller bruk av fargefiltre eller spesialbriller. Forebygging inkluderer kontroll av sykdommer som påvirker synet og forsiktig bruk av aktuelle legemidler.