erosjonsprosessene

Erosjonsprosessene er de naturfenomenene som fjerner og transporterer materiale fra jord-, stein- og isflater. Erosjon er en del av landskapets dynamikk og skjer ofte i samspill med forvitring og sedimenttransport. Erosjon innebærer at partikler flyttes fra ett område til et annet, og ofte avsettes i nye områder.

Hovedtyper av erosjon inkluderer vannbasert erosjon, vindbasert erosjon, isbreerosjon, kysterosjon og masserosjon. Vannbasert erosjon skjer når elver, bekker og bølger fjerner og transporterer materiale. Elver kutter daler og avsetter sediment nedstrøms, mens partikler kan bevege seg som oppløst stoff, suspenderte partikler eller som bunnhengende last. Vindbasert erosjon forekommer i tørre områder hvorvinden løfter og avsetter sand og støv; mekanismer inkluderer deflasjon og abrasjon. Isbreerosjon skjer når isbreer plukker opp og sliper berggrunn, og danner brede daler og fjorder. Kysterosjon drives av bølger, tidevann og strømmer som sliper og transporterer materiale langs kysten. Masserosjon omfatter jord- og steinsprang, jordras og snøskred som flytter materialet nedover skråninger under tyngdekraften.

Faktorer som påvirker hastigheten og omfanget av erosjon inkluderer nedbørmengde, jord- og bergartsstruktur, jorddekke og vegetasjon, skråningens helning, temperatur og menneskelig aktivitet som landbruk, skogrydding og urbanisering.

Konsekvenser av erosjon kan være jordforringelse og tap av fruktbar jord, avsetning i vassdrag og innsjøer som øker sedimentmengden, forringet vannkvalitet, og endringer i landskap. Kysterosjon kan føre til kysttilbaketrukking og tap av bosetting. Tiltak som vegetasjonsbekledning, terrasser, skog- og jordforvaltning og arealplanlegging kan redusere erosjonen.