Isbreerosjon

Isbreerosjon er den geologiske prosessen der isbreer fjerner og omformer berggrunnene de beveger seg over. Når isen strømmer, graver den seg ned i landskapet og transporterer steinpartikler som fungerer som slipemidler mot underlaget. Erosjonen foregår der isbreer eksisterer, ofte over lange tidsrom.

Hovedmekanismene er abrasjon og plukking. Abrasjon skjer når bergfragmenter som sitter fast i isen sliper mot underlaget og danner polerte flater og riper. Plukking innebærer at blokker løsner fra bunnen og følger isen ut av dalen. Undergrunnsmeltevann kan også bidra ved å øke erosjonen gjennom hydraulisk trykk og oppretting av kanaler under isen.

Resultatet er karakteristiske landskapsformer som U-formede daler, cirkuser, arêtes og fjorder, samt avsetninger av materiale kalt morene som ligger langs daler og i dalens bakgrunn. Isbreens arbeid etterlater også tydelige overflater og strukturer i berget, som vitner om tidligere isbevegelse.

Faktorer som styrer erosjonshastigheten inkluderer isens tykkelse og hastighet, temperatur, bergartens hardhet, mengden stein i isen og terrengets topografi. Klimaet påvirker hvor lenge isbreen varer og dermed hvor mye erosjon som foregår.

Isbreerosjon har formet mange landskap rundt om i verden og er spesielt viktig i regioner som Norge, Alpene, Himalaya, Andes og Grønland.