energipåvirkninger

Energipåvirkninger er de miljømessige, sosiale og økonomiske effektene knyttet til produksjon, distribusjon og bruk av energi. Begrepet omfatter direkte konsekvenser som utslipp av klimagasser og luftforurensning, samt indirekte effekter som arealbruk, vannforbruk, påvirkning av økosystemer og endringer i energipriser og energisikkerhet. Energipåvirkninger vurderes ofte i et livsløpsperspektiv, hvor hele energisystemets kjede fra råvareuttak og produksjon til forbruk og avfall tas i betraktning, og i et systemperspektiv som ser på klimapåvirkning, helseeffekter og økonomiske konsekvenser.

Positive energipåvirkninger inkluderer bedre tilgang til elektrisitet og oppvarming, noe som kan redusere energimangel og helseproblemer, samt økt energitransparens og muligheter for økonomisk utvikling. Negative effekter henger ofte sammen med bruk av fossil energi: CO2-utslipp, lokal luftforurensing, støy, prisvolatilitet og avhengighet av utvinningsressurser, samt areal- og vannbruk og avfall knyttet til utvinning og produksjon. Overgangen til fornybare energikilder kan redusere klimapåvirkningen, men krever areal og materialbruk til for eksempel vind- og solkraftanlegg og tilhørende lagring, samt utbygging av infrastruktur og nett.

Viktige mål og indikatorer omfatter energikilder og -typer, total energibruk, effektbruk, CO2-ekvivalenter, luftkvalitet, vannforbruk samt land- og materialbruk og livssyklusanalyser. Tiltak for å redusere negative energipåvirkninger inkluderer energieffektivisering, overgang til lavutslipps- og fornybare kilder, forbedret infrastruktur, sirkulær økonomi og strengere miljøstandarder, samtidig som tilgang til energi og økonomisk rettferdighet ivaretas.