endringsforskning

Endringsforskning er en forskningsgren som undersøker prosesser av endring i organisasjoner, institusjoner og samfunn. Den søker å forstå hva som driver endringer, hvordan planer om endringer blir til praksis og hvilke mekanismer som leder til eller hindrer vellykket transformasjon. Fokus ligger ofte på samspillet mellom aktører, kontekst og konsekvenser, samt hvordan endringer planlegges, implementeres og evalueres over tid.

Teoretisk bygges endringsforskning på organisasjonsteori, sosiologi, politologi, implementeringsforskning, endringsledelse og teorier om teknologiadopsjon og kompleksitet. Metodisk benyttes ofte longitudinelle casestudier, observasjoner, intervjuer og dokumentanalyser; blandede metoder kombinert med prosessforskning og kontekstbasert evaluering. Prosessorienterte tilnærminger som process tracing, realist evaluation eller participatory- og action research kan være aktuelle.

Områder for endringsforskning inkluderer offentlig sektor og byråkratiske reformer, helse- og utdanningssektoren, miljø- og klimasatsinger, digitalisering og teknologisk omstilling, samt organisasjonsutvikling og politiske reformer.

Forskningen er ofte praksisnær og rettet mot å gi kunnskapsgrunnlag for planlegging, ledelse og evaluering av endringer. Viktige temaer er tilpasning til kontekst, interaksjoner mellom interessenter, makt og legitimitet, samt måling av endringens effekter. Utfordringer inkluderer kompleks kausalitet, ulike definisjoner av suksess, attributjon av resultater og etiske hensyn i involvering av aktører. Resultater kan være teoretiske rammeverk, implementeringsanbefalinger og læringssystemer for bedre endringsprosessene.