emigrasjon

Emigrasjon er prosessen der personer forlater sitt hjemland for å bosette seg i et annet land. Begrepet brukes ofte om den delen av migrasjon som innebærer avreise og opprinnelseslandets befolkning; emigrasjon er dermed sett i forhold til immigrasjon, som handler om ankomst til et nytt land. Sammen danner de to fenomenene grunnlaget for å analysere migrasjon i et land.

Årsaker til emigrasjon er blant annet push-faktorer som fattigdom, arbeidsledighet, politisk eller religiøs forfølgelse, konflikt eller naturkatastrofer, og pull-faktorer som bedre arbeidsmuligheter, høyere lønn, politisk stabilitet, utdanning og familie-sammensøkelse.

Historiske mønstre varierer etter region og tid. Mange europeiske land hadde omfattende utvandring til Amerika og andre deler av verden i 1800- og tidlig 1900-tall. I Norge er det spesielt kjent med utvandring til USA og Canada i denne perioden. I moderne tid er migrasjon mer globalisert og inkluderer arbeidsinnvandring, familieforening og i noen tilfeller tvunget migrasjon i konfliktområder. Emigrasjon beskriver i første rekke frivillig avreise, mens tvangsmigrasjon og flyktningstrømmer tilhører andre begreper som ofte brukes i samme samfunnsdebatt.

Effekter for avsenderland kan være befolkningsnedgang, endringer i aldersstruktur og tap av kvalifisert arbeidskraft, men også inntekter fra remitteringer og utviklingssamarbeid. For mottakerlandene kan emigrasjon påvirke arbeidsmarked, kultur og demografi, og skape diasporagrupper som bidrar til økonomiske forbindelser og kunnskapsutveksling.

Måling av emigrasjon skjer gjennom telling av utflyttede personer, emigrasjonsrater per 1000 innbyggere og studier av remitteringer og diasporaens rolle.