elektronmikroskopiske

Elektronmikroskopiske observasjoner refererer til fenomener, prøver eller bilder som er oppnådd ved hjelp av elektronmikroskopi, en teknikk som bruker elektroner i stedet for synlig lys for å oppnå meget høy oppløsning. Dette gjør det mulig å studere cellekomponenter, materialoverflater og nanostrukturer som ligger utenfor rekkevidde for lysmikroskopi. Begrepet brukes i vitenskapelig språk for å beskrive prøver, bilder eller analyser som er karakterisert med elektroniske instrumenter.

De viktigste metodene er transmisjonselektronmikroskopi (TEM) og skanningselektronmikroskopi (SEM). TEM projiserer et høyenergielektronstrå gjennom en tynn prøve og avbilder indre struktur med oppløsning ofte under en nanometer. SEM skanner en fokusert elektronstråle over prøveoverflaten og registrerer sekundære og tilbakekstrålte elektroner for å fremstille bilder av overflatestruktur med god tredimensjonal gjengivelse.

Prøver må ofte kunne plasseres i vakuum og være egnet for elektronisk sondering. Biologiske prøver krever spesialforberedelser som fiksering, dehydrering eller frysetørking og ofte tynne snitt for TEM; materialprøver krever vanligvis metallbelegg for å øke ledningsevne og kontrast. TEM-prøver må være ultratynne, mens SEM-prøver ofte trenger mindre omfattende preparering og ledende overflater.

Elektronmikroskopiske metoder brukes i materialvitenskap, biologi, nanoteknologi, krystallografi og overflateanalyse innen industri og forskning. Begrensninger inkluderer høye kostnader, behov for spesialisert infrastruktur og kompetanse, samt risiko for prøverartefakter og stråleskade som kan endre prøven.