ekspansjonisme

Ekspansjonisme er en politisk doktrine eller praksis som søker å utvide et statss territorium, politisk innflytelse eller økonomisk kontroll utover eksisterende grenser. Den kan komme til uttrykk gjennom erobring, annektering, kolonisering, territoriale krav eller økonomisk dominans som påvirker andre suverene stater. Begrepet brukes for å beskrive variasjoner av utenrikspolitikk der makt og ressurser fremheves som legitime mål for ekspansjon.

Historisk har ekspansjonisme vært knyttet til ulike perioder og former for statlig handling, blant annet europeisk kolonial ekspansjon i 18. og 19. århundre, nasjonal ekspansjon i etterkrigstiden og i nyere tid radikale eller ideologiske former av ekspansjonisme. Motivene kan være sikkerhet, tilgang til naturressurser, økonomiske interesser, kulturell eller religiøs legitimering, eller ambisjoner om regional eller global dominans. Metodene spenner fra militær makt og territoriell erobring til diplomatisk press, traktater og økonomiske insentiver.

Kritikk og konsekvenser av ekspansjonisme inkluderer brudd på folkeretten, krenking av staters suverenitet og risiko for konflikt eller krig. Internasjonale normer etter andre verdenskrig har i økende grad vektlagt unngåelse av territoriell aggresjon og respekt for grenser og selvbestemmelse. I moderne samtaler brukes begrepet ofte for å skille ekspansjonistisk politikk fra andre former for nasjonalisme og fra ren handels- eller alliansepolitikk. Se også imperialisme, kolonialisme og regional dominans.