eksoplaneter

Eksoplaneter er planeter som kretser rundt andre stjerner enn Solen.

De viktigste metodene for å oppdage eksoplaneter inkluderer transitmetoden, radialhastighetsmetoden (Doppler-effekten), direkte avbildning, gravitasjonsmikrolensing og timing-variasjoner i pulsarer eller binære stjernesystemer. Transittoppdagelser registrerer små fall i stjernens lys når en planet passerer foran den. Radialhastighetsmålinger registrerer stjernens dopplerskift som følger av planetens gravitasjon. Direkte avbildning krever høy oppløsning for å se planeten i nærheten av stjernen. Mikrolensing utnytter gravitasjonslinsing av en planet når en mellomliggende stjerne passerer mellom oss og systemet. Timing-variasjoner brukes også i pulsarsystemer og andre presist regelmessige lyssignaler.

Mangfoldet blant eksoplaneter er stort. Antallet bekreftede eksoplaneter er i tusentalls, fordelt på planeter som gasskjemper, superjord og mini-Neptun, samt ulike sammensetninger og banetyper. Mange oppdages i nærmest stjernepar eller i tettstilla systemer, og banene varierer fra korte til lange omløp. Behovet for å vurdere beboelighet følger ofte beboelig sone-konsepter, men hvorvidt en planet kan ha flytende vann avhenger av atmosfære, geologi og stjernens stråling.

Forskningen fortsetter å utvikle vår forståelse av planetdannelse og forekomsten av potensielt beboelige verdener. Romteleskoper som Kepler, K2 og TESS har bidratt betydelig, mens Gaia og kommende prosjekter som James Webb Space Telescope, CHEOPS og PLATO forbedrer målingene av masse, bane og atmosfæriske forhold.