einnkjøp

Elektronisk innkjøp, ofte kalt einnkjøp eller elektronisk innkjøp, refererer til bruk av digitale verktøy og prosesser for å håndtere innkjøp fra behovsidentifikasjon til betaling. Det omfatter alt fra elektroniske kataloger og anbudsbølger til elektronisk fakturering, kontraktsstyring og leverandøroppfølging. Einnkjøp brukes i både offentlig og privat sektor og har som formål å gjøre innkjøp mer effektive, transparente og etterrettelige.

Et typisk einnkjøpssystem består av et innkjøpsmiljø eller portaler for innkjøpsforespørsler, leverandørregistrering, elektroniske kataloger, automatiserte godkjenningsflyter og integrasjon mot ERP- eller økonomisystemer. Det inkluderer også verktøy for kontraktsstyring, leverandøradministrasjon, datarapportering og analyse av bruk og besparelser. For at prosessen skal fungere sømløst, er ofte standardiserte grensesnitt og dataformater viktig, slik at innkjøp, lager, fakturering og betaling kan kobles sammen.

Prosessen i einnkjøp følger vanligvis et kjøp- eller anskaffelseslivsløp: behov identifiseres, forespørsel opprettes, leverandører forespås eller anbud gjennomføres, kontrakt inngås, bestilling sendes elektronisk, varer eller tjenester mottas og faktura elektronisk behandles og betales. Einnkjøp bidrar til bedre kontroll på bruk av midler, sporbarthet og samsvar med regler og budsjetter, samtidig som det utfordrer systemet til å håndtere datakvalitet, leverandøradopsjon og sikkerhet.

I mange land, inkludert Norge, er elektronisk innkjøp stadig mer vanlig i offentlig sektor og støttes av internasjonale standarder og rammeverk som PEPPOL for e‑faktura og e‑innkjøp, samt ulike formatstandarder (for eksempel UBL). See also: e‑faktura, e‑anskaffelse, ERP-integrasjon.