eiendomsretten

Eiendomsretten er retten en person eller en juridisk enhet har til å eie, bruke, råde over og fordele en gjenstand eller en eiendom. Begrepet omfatter både løsøre (personlige eiendeler) og fast eiendom (jord og bygninger) og dekker økonomiske, bruks- og avhendingsrettigheter som ledd i et rettssystem.

Eiendomsretten inneholder flere elementer: bruksretten (rett til å benytte eiendelen), råderetten (rett til å selge, pantsette eller endre eiendelen) og eneretten til avkastning. Rettigheten kan være absolutt eller begrenset gjennom heftelser som pant, servitutter eller andre rettigheter som følger av avtaler og lovgivning. Skillet mellom eiendomsrett og besittelse er sentralt; besittelse gir ofte vern mot tredjepersoner, men gir ikke nødvendigvis full eiendomsrett.

Den praktiske utøvelsen av eiendomsretten reguleres av kontraktsrett, tingsrett og offentlig rett. Overføringer av fast eiendom registreres i grunnboken (tinglysning) for å gi rettsvern. Samtidig er eiendomsretten ikke ukrenkelig: offentlige reguleringer, plan- og bygningslover, miljøkrav og ekspropriasjon kan begrense eller frata deler av retten av hensyn til allmenne interesser.

Eiendomsretten har stor betydning for økonomisk aktivitet, sikkerhet for kreditorer og fordeling av ressurser i samfunnet. Juridiske tvister om eiendomsrett gjelder ofte grensetvister, godtroerverv, ugyldige disposisjoner og konflikt mellom private rettigheter og offentlig regulering.