domænenavnsystemets

Domænenavnsystemets hovedoppgave er å oversette menneskelige domeneadresser til maskinlesbare adresser og dermed gjøre det mulig for enheter å finne hverandre på internett. Systemet er globalt distribuert og hierarkisk, noe som gjør det skalerbart og robust. Det består blant annet av rotnode-nivået, toppdomener (Top Level Domains, TLDs), autoritative navneservere og recursive resolvere som klientene kommuniserer med.

Når en klient ønsker å besøke et domenenavn, som eksempel.dk, blir en resolver utløst. Resolveren foretar en rekke hvordan-til-spørringer: den henter først informasjon fra rotnodene, deretter ned til TLD-nivået og videre til den aktuelle autoritative navneserveren for domenet. I prosessen mellomlagrer resolveren svar i cache for å redusere ventetiden ved gjentatte forespørsler. Den innholdsleverte informasjonen består av ulike typer ressursregistre som knytter navn til data som kalles IP-adresser, men også andre opplysninger.

Vanlige ressursregistre inkluderer A og AAAA (IP-adresser), CNAME (krynavn som peker til et annet navn), MX (e-postservere), NS (navneservere som styrer zonefiler), PTR (peke-til-tilbake-navn) og TXT (tekstdata). Sikkerhet har blitt et viktig fokus; DNSSEC legger til autentisering slik at klienter kan verifisere at svarene er ekte. For personvern og kryptering har teknologier som DNS over TLS (DoT) og DNS over HTTPS (DoH blitt utviklet og tatt i bruk.

Historisk ble domenenavnsystemet utviklet på 1980-tallet for å støtte veksten av internett, med nøkkelbidrag fraPaul Mockapetris og ulike standarder (RFC). Styring av rotnivået og domeneadresser skjer gjennom IANA og ICANN, med nasjonale registreaktører for atspesifikke TLD-er, som DK Hostmaster for .dk. Domænenavnsystemet er avgjørende for funksjonaliteten i moderne nettbruk og for en rekke internettjenester.