dokumentindeksering

Dokumentindeksering er prosessen med å tilordne beskrivelser og søkbare koder til dokumenter slik at innholdet raskt kan finnes og gjenfinnes i digitale systemer.

Hovedformålet er å forbedre søkeegenskaper og navigasjon i biblioteker, arkiver, bedriftssystemer og nettbaserte søkemotorer ved å gjøre innholdet mer tilgjengelig og relevansbasert.

Indeksering innebærer både metadata om dokumentet (forfatter, tittel, dato, emneord) og ofte fulltekstindeksering av innholdet. Metadata gir struktur, mens fulltekstindeksering muliggjør ordbaserte søk og retter søket til relevante dokumenter.

Metoder kan være manuell indeksering der fagpersoner tilordner emneord og beskrivelser, eller automatisk indeksering ved hjelp av naturlig språkbehandling og maskinlæring. Vanlige teknikker inkluderer tokenisering, stemming eller lemmatisering, og fjerning av stoppord.

Standarder og modeller: Metadata brukes ofte i samsvar med standarder som Dublin Core og MARC eller MODS. Emneord og klassifikasjon følger relevante terminologier i biblioteks- og arkivfeltet.

Arbeidsflyt: innsamling av dokumenter, rensing av data, attributtering av metadata, indeksering, kvalitetskontroll og vedlikehold. Indekser må oppdateres ved endringer og nytt innhold for å bevare nøyaktighet og relevans.

Utfordringer og verktøy: flerspråklighet, synonymi og polysemi utfordrer relevans. Kvalitetskontroll og vedlikehold av indekser er sentralt. Populære indekseringsmotorer og søkesystemer inkluderer Lucene-baserte løsninger (Solr, Elasticsearch) samt biblioteks- og arkivsystemer.