dobbeltalbum

Dobbeltalbum, eller dobbelt-LP/dobbelt-CD, er et musikkutgivelse som utgis på to fysiske plater eller har innhold som fyller to standarddisker. Det kan være et sammenhengende verk som krever to enheter for å presentere hele ideen, eller en samling med et bredt spekter av låter.

Historisk oppstod konseptet i 1960-årene da artister ønsket å utforske mer materiale enn det som fikk plass på én plate; et ikonisk tidlig eksempel er The Beatles’ The White Album fra 1968, etterfulgt av andre kjente dobbeltalbum som Led Zeppelins Physical Graffiti (1975) og The Clashs London Calling (1979). I senere tid har digitale utgaver og spesialutgaver fortsatt brukt to-delte formater.

Strukturen varierer: låter kan være helt separate eller samlet i et konsept som strekker seg over begge plater; den lange formen gir rom for bred eksperimentering og større uttrykk. Tradisjonelt kom dobbeltalbum med gatefold-omslag og mer omfattende artwork, og i CD-æra ble det ofte solgt som to CD-er i én pakke eller som en digital to-delt utgivelse.

Kritikk og betydning: dobbeltalbum blir ofte sett på som et uttrykk for kunstnerisk ambisjon, men kan også bli ansett for å være unødvendig langt eller ujevnt. Like fullt har de hatt betydelig innflytelse på rock, pop og andre sjangre og blir fortsatt sett på som viktige milepæler i musikkhistorien.

Eksempler: The Beatles – The White Album; Led Zeppelin – Physical Graffiti; Bob Dylan – Blonde on Blonde; The Clash – London Calling; Pink Floyd – The Wall.