distributionsnett

Distributionsnett, ofte kalt distribusjonsnett, er den delen av et infrastrukturnettverk som leverer en ressurs fra en hovedkilde til sluttbrukere. Begrepet brukes i flere sektorer, men er mest fremtredende innen elektrisitet, hvor nettet fordeler strøm fra transformerstasjoner og mellomledd ned til boliger og næringsbygg. Innen vann, naturgass og telekommunikasjon refererer det også til det lavere nivået av nettverket som når sluttbrukeren. Forskjellen mellom distribusjonsnett og transmisjonsnett ligger i størrelse, spenningsnivå eller trykk og avstand: distribusjonsnettet opererer på lavere nivåer og er mer detaljstyrt mot sluttbrukere.

I elektriske systemer består distributionsnettet av undersentraler, primær- og sekundærlinjer, transformatorer, koblingsutstyr og beskyttelses- og kontrollutstyr. Nettene er ofte organisert som radielle eller loopede systemer og leverer strøm på lavere spenninger (for eksempel lav- og mellomspenningsnivåer) etter behov. Modernisering av nettet omfatter måleteknologi, sanntidsstyring, automatisering, separate tekniske systemer og integrasjon av distribuerte energikilder som solcelleanlegg og småskalaproduksjon.

Planlegging og drift av distributionsnett fokuserer på pålitelighet, sikkerhet og effektivitet. Dette innebærer vedlikehold av kabler og utstyr, nettanalyse, beredskap for feil, samt regulering og tariffstruktur som påvirker investeringsbeslutninger og kundeutkobling. Utfordringer inkluderer behovet for å håndtere innkobling av fornybar energi, lastvariasjon og krav til motstandsdyktighet mot forstyrrelser og ekstreme værhendelser.

I tillegg til elektrisitet brukes begrepet om samme grunnidé i vann-, gas- og telekomsektoren, der det beskriver nedstrøms distribusjon av en ressurs til sluttbrukere gjennom et nett av ledninger, rør eller fiber.