transmisjonsnett

Transmisjonsnett, ofte kalt høyspentnettet, er den delen av et elektrisitetsnettet som transporterer elektrisk kraft over lange avstander fra produksjon til forbrukerområder og større industrikunder. Formålet er å flytte store mengder energi med lavere tap enn kortere, lavere spenningsnett, og å koble sammen regioner og land slik at kraft kan flyttes dit behovet er størst. Transmisjonsnettet skiller seg fra distribusjonsnettet ved høyere spenning, større kraftkapasitet og langsiktige forbindelser mellom nettopp regioner og nasjoner.

Komponenter i transmisjonsnettet inkluderer høye spenninger og lange ledningsnett eller kabeltransmisjoner, kraftverkstilknytninger, mellomspennings- og stasjonsanlegg, transformatorer, brytere og beskyttelsessystemer, samt grensekryssende koblinger til andre land. Drift og kontroll skjer vanligvis av en transmisjonsnettsoperatør (TSO), som sørger for balanse mellom produksjon og forbruk i sanntid, koordinering av nettflyten og håndtering av flaskehalser og feil.

Voltnivåene i europeiske transmisjonsnett ligger ofte i området 110–400 kV, med enkelte høyere nivåer og direkte likestrøm (HVDC) koblinger for lange avstander og undersjøiske forbindelser. Nettet er vanligvis meshes og designet for redundans, ofte etter N-1-krav, slik at systemet tåler svikt av én komponent uten å miste forsyning.

Regulering og markeder involverer kandidasjoner av kabler og kapasitet, tariffer og grensehindene for handel mellom områder. Fremtidige utfordringer inkluderer økende fornybar energi, behov for langsiktig nettkapasitet og teknologisk modernisering som digitalisering, måling og cybersikkerhet.