dissiperende

Dissiperende er et adjektiv som beskriver prosesser eller systemer som ikke bevarer energi i sin opprinnelige form, men omdanner den til andre former, typisk varme, lyd eller stråling. Begrepet brukes bredt i fysikk og teknologi for å beskrive energitap som skjer ved forskjellige mekanismer og interaksjoner.

I fysikk og ingeniørfag betegner dissiperende prosesser ofte friksjon som omdanner bevegelsesenergi til varme; elektrisk motstand som omdanner elektrisk energi til varme; demping i mekaniske systemer; og stråling som fører til energitap. Dissipasjon fører til økt entropi og er karakteristisk for ikke-konservative systemer hvor energi kontinuerlig flyttes mellom former og ofte ut av systemet.

Dissipative systemer er ofte åpne eller åpent tilkoblet til et omgivelsesmiljø og krever energiinntak for å opprettholde tilstander som ligger utenfor likevekt. Innen ikke-tilstandstermodynamikk spiller dissipasjon en nøkkelrolle i dannelsen av mønstre og organiserte strukturer under konstant energiutveksling, noe som kalles dissipative strukturer. Dette konseptet ble utviklet av Ilya Prigogine og har blitt brukt til å beskrive fenomener som konveksjon i væsker og kjemiske oscillasjoner.

I teknikk og vitenskap brukes dissiperende begreper når man analyserer energitap, demping og kvalitetsfaktorer i kretser og mekaniske komponenter, eller generelt når man beskriver ikke-likvektsprosesser i åpne systemer. Se også dissipasjon, entropi, demping og dissipative strukturer.