dislokationslinje

Dislokasjonslinje er en lineær defekt i et krystall der atomene langs linjen er forskjøvet i forhold til de omliggende lagene. Regionen rundt linjen opplever et forandret gitter, mens resten av krystallen kan være nær perfekt ordnet. Denne feilen er sentral i plastisk deformasjon, fordi dislokasjonene gjør at gitteret kan glide langs slipplan ved lavere energi enn en fullstendig fastholdt gitter.

Dislokasjonslinjer kan ha blandet karakter; to hovedtyper er kantdislokasjon og skru-dislokasjon. Kantdislokasjonen oppstår når et ekstra halvplan av atomer møter resten av krystallen, og Burgers-vektoren står vinkelrett på dislokasjonslinjen. Skru-dislokasjonen oppstår når gitteret roterer rundt linjen og Burgers-vektoren er parallell med linjen. Mange linjer har blandet karakter.

Bevegelse skjer primært ved glide langs slipplaner under påført stress. Ved høy temperatur kan dislokasjonslinjer også bevege seg ved climb gjennom diffusjon av atomer. Energi per enhetslengde og line tension avhenger av materialets elastiske egenskaper og Burgers-vektoren, og bestemmer hvor lett dislokasjonen beveger seg og hvilke hindringer den møter.

Dislokasjonslinjer påvirker materialenes mekaniske egenskaper ved å sette grenser for plastisk deformasjon. Økende dislokasjonsdensitet under deformasjon fører til arbeidsharding og ofte redusert duktilitet. Nettverk av dislokasjoner og hindringer som partikler og grenseflater styrer hvordan et materiale oppfører seg. Observasjoner gjøres ofte med transmisjonselektronmikroskopi (TEM) og andre metoder som røntgendiffraksjon.