deoxynukleotider

Deoxynukleotider er byggesteiner i DNA. Hver deoxynukleotid består av tre deler: en deoksyribose-sukker, en fosfatgruppe og en nitrogenbase (adenin, tymin, cytosin eller guanin). Når de bindes sammen danner de fosfodiesterbindinger mellom 5’-posisjonen til sukkeret i én enhet og 3’-posisjonen i neste, noe som bygger opp DNA-strengen i retning 5’→3’.

De vanligste deoxynukleotidene som brukes i DNA-syntese er dATP, dTTP, dCTP og dGTP. I celler finnes disse i balanserte pooler som leverer substrater for DNA-replikasjon og DNA-reparasjon. De har tre fosfatgrupper (triphosphater) som gir energi til koblingen av nukleotider under syntesen; når støttemolekylene inntar en ny base, spaltes de to ytre fosfatgruppene, og energi frigjøres for dannelsen av den fosfodiesteriske lenken.

Rollen til deoxynukleotider i biologien er sentral for genomets bevaring og overføring. De er nødvendige for DNA-replikasjon under celledeling, for reparasjon av skader i DNA og for vedlikehold av den genetiske koden. Syntese av deoxynukleotider skjer både via de novо-synteseveier og salvage-aktivitetene i celler, og ribonukleotidreduktase spiller en nøkkelrolle i å nedsette ribonukleotider til deoksyribonukleotider.

I laboratorier brukes dNTP-blandinger (enkeltvise 10 mM-løsninger av dATP, dTTP, dCTP og dGTP) som substrater i PCR, sekvensering og genskapning. Produkt og oppbevaring følger ofte standarder for DNA-reaktive, inkludert oppbevaring ved lave temperaturer for å hindre nedbrytning. Deoxynukleotider måskilles fra deoxynukleosider, som består av base og sukker uten fosfatgruppe.