dekompressionstabeller

Dekompressions tabeller, også kjent som dykkertabeller eller dekompresjonstabeller, er tabeller som brukes i dykking for å beregne de trygge oppstigningstidene for dykkere. Disse tabellene er essensielle for å forhindre dykkersyke, en tilstand som oppstår når oppløste gasser i kroppens vev kommer ut av løsning og danner bobler under trykkfall.

Grunnlaget for dekompresjonstabeller ligger i Boyles lov, som beskriver forholdet mellom trykk og volum av en gass, og Henrys lov, som beskriver hvordan gasser løses opp i væsker under trykk. Under et dykk øker det omgivende trykket, noe som fører til at nitrogen fra pustegassen løses opp i dykkerens vev. Jo dypere og lengre et dykk varer, desto mer nitrogen akkumuleres i kroppen.

Når dykkeren begynner å stige, reduseres det omgivende trykket. Hvis oppstigningen skjer for raskt, vil det oppløste nitrogenet ikke rekke å bli utskilt gjennom lungene i en kontrollert prosess. Dette kan føre til at nitrogenet danner bobler i blodbanen og vev, noe som er årsaken til dykkersyke.

Dekompresjonstabeller gir veiledning om hvor lenge en dykker kan tilbringe på bestemte dybder uten å kreve dekompresjonsstopp under oppstigningen. De spesifiserer også hvor lenge dykkeren må stoppe på bestemte dyp under oppstigningen for å tillate at overflødig nitrogen gradvis frigjøres fra kroppen. Disse stoppene kalles dekompresjonsstopp.

Det finnes ulike typer dekompresjonstabeller, som for eksempel den mye brukte PADI RDP (Recreational Dive Planner). Tabellene tar hensyn til faktorer som dybde, tid på bunnen, og tidligere dykk i løpet av en 24-timers periode for å beregne et "No Decompression Limit" (NDL) eller nødvendige dekompresjonsstopp. Bruk av disse tabellene krever nøyaktighet og forståelse av dykkerplanlegging. Moderne dykkecomputere genererer lignende beregninger automatisk, men prinsippene bak tabellene er fortsatt fundamentale for dykkesikkerhet.