dekellulariserte

Dekellularisering, eller dekellulariserte vev og organer, refererer til prosessen med å fjerne celler fra et vev eller organ, og etterlate en ekstracellulær matriks (ECM) som en rammeverk. Målet er å redusere immunogenitet samtidig som ECMs struktur, kjemiske sammensetning og mekaniske egenskaper bevares.

Metoder: Dekellularisering bruker vanligvis kjemiske midler (detergenter som SDS og Triton X-100), enzymatiske behandlinger (DNase, trypsin) og fysiske metoder (risting, trykk, perfusjon). For hele organer benyttes ofte perfusjon gjennom blodårene for å bevare ECM-strukturen og vaskulære kanaler.

Evaluering: Suksess måles ved hvor mye cellerest og DNA som er igjen (ofte målsetning: under ca. 50 ng DNA per mg tørrvev; fragmenter under 200 bp), histologisk vurdering av bevaring av kollagen, elastin og laminin, samt bevaring av arkitektur og mekaniske egenskaper.

Anvendelser: Dekellulariserte vev og organer brukes som rammeverk i vevsteknologi og regenerativ medisin. De kan repopuleres med pasientens egne celler for å danne funksjonelle vev eller organer. Vanlige målområder inkluderer hjerte, lever, lunge, nyre, trakea og blodårer. Bioreaktorer gir perfusjon og mekanisk stimuli for å støtte celledifferensiering og modning.

Fordeler og utfordringer: Fordeler inkluderer redusert immunrespons og bevaring av vevsspesifikke vevsignaler; utfordringer omfatter fullstendig fjerning av celler uten betydelig ECM-skade, rester av DNA eller matriksantigener, sterilitet, batch-variabilitet og å oppnå helt funksjonell, vaskulær reseeding.

Se også: dekellularisering, ekstracellulær matriks (ECM), vevsteknologi.