dagmerking

Dagmerking er et begrep brukt om visuelle navigasjonsmerker som er utformet for å være lett synlige i dagslys. Termen, brukt i skandinaviske språk, tilsvarer det engelske "daymark" eller "day beacon" og omfatter faste konstruksjoner, skilter eller fargerike mønstre på fyr, bøyer eller landemerker som hjelper sjøfarende med posisjonering, kursvalg og identifisering av farer på dagtid.

Dagmerker har ofte høy kontrast i farger, geometriske mønstre eller særegne former slik at de kan gjenkjennes på avstand og skille seg fra omgivelsene. Vanlige former inkluderer tavler, ramper, pilarer eller malt mønster på fyrtårn og landinger. De brukes til å markere seilingsleder, innseilinger, skjær, grunner og andre farer, og inngår i et helhetlig system sammen med nattlige lys, bøyer og elektroniske hjelpemidler.

Ansvar for etablering og vedlikehold av dagmerking ligger normalt hos nasjonale eller lokale sjøfartsmyndigheter. Internasjonale og nasjonale navigasjonsregler og publikasjoner gir retningslinjer for utforming og plassering for å sikre entydig identifikasjon. Selv om moderne elektroniske navigasjonssystemer har redusert ensidig avhengighet av visuelle merker, forblir dagmerking viktig som et robust, lavteknologisk hjelpemiddel og som backup ved systemsvikt eller dårlig vær.