celleutvidelse

Celleutvidelse er prosessen der en celle øker i størrelse, vanligvis gjennom vannopptak som skaper turgortrykk og gjennom endringer i celleveggens egenskaper som tillater volumøkning uten at cellen deler seg. I planter er dette den dominerende mekanismen for primær vekst i mange vev, slik at cellene blir større før de eventuelt blir delte eller differensierte videre.

Mekanismene bak celleutvidelse involverer flere samspilte komponenter. En sentral del er acid growth-hypotesen: protonpumpene i cellemembranen pumpes ut H+-ioner, noe som senker pH i cellegjerdet og fører til aktivering av enzymer som løsner celleveggens nettverk (for eksempel expansiner). Dette gjør celleveggen mer elastisk slik at vann og turgortrykk kan få plass til økt volum. Osmotisk tilstrømning av vann via aquaporiner bidrar til oppbygging av volum, mens den cytoskelettale organiseringen (som mikro­tubuli og aktinfilamenter) retter veksten i bestemte retninger, ofte parallelt med orienteringen av cellulosefibriller i vekstsoner.

Regulering og ytre påvirkninger spiller også en viktig rolle. Hormoner som auxin, gibberelliner og cytokininer påvirker utløsing og intensitet av celleutvidelse. Faktorer som vanntilgang, næringsstatus, temperatur og lys påvirker også hvor raskt celler utvider seg. Generelt skjer celleutvidelse mest i merkesområder som apikal mers, unge vekstnerver og i organer i tidlig utviklingsfase.

Celleutvidelse skiller seg fra cellevekst som innebærer celledeling og økt totalt antall celler. I dyr brukes begrepet mindre konsekvent, men enkelte vev viser også betydelig celledelingsuavhengig vekst under utvikling og hypertrofi. Celleutvidelse er derfor en nøkkelprosess i planteutvikling og assimilasjon av form og lengde hos mange av plantens organer.