cellekroppen

Cellekroppen, også kalt soma, er den delen av en celle som inneholder kjernen og det meste av cytoplasmaet. Den er omgitt av cellemembranen og fungerer som cellens metabolske og biokjemiske sentrum, der grunnleggende prosesser som DNA-transkripsjon, proteinsyntese, energiproduksjon og regulering av metabolisme foregår.

I nerveceller er cellekroppen spesielt viktig: den inneholder kjernen og perikaryon og er stedet der mesteparten av proteinsyntesen skjer. I cytoplasmaet rundt kjernen finnes Nissl-substans, som består av ru endoplasmatisk retikulum og ribosomer. I soma finnes også mitokondrier, Golgi-apparatet og andre organeller som produserer og pakker molekyler som cellen trenger, samt mekanismer for transport til andre deler av cellen.

Funksjonen til cellekroppen er å opprettholde cellens liv og vedlikehold. Den koordinerer genetisk materiale og syntese av proteiner og lipider, produserer energirike molekyler og regulerer andre metabolske prosesser. I nerveceller integrerer soma innkommende signaler fra dendrittene og legger grunnlaget for vedlikehold, vekst og produksjon av materialer som transporteres ut til axonet og synaptiske terminaler.

Cellekroppen har betydning for alle celletyper, men størrelse, struktur og sammensetning varierer mellom celler. I nerveceller er den vanligvis større og mer kompleks enn andre cellekroppsdeler og fungerer som cellens kjernevital og metabolske sentrum. Skade eller degenerasjon i cellekroppen kan påvirke cellens overlevelse og funksjon.