cellekromosomer

Cellekromosomer er strukturer i celler som bærer arvestoffet i form av DNA pakket rundt histonproteiner. I eukaryote celler finnes kromosomene i cellekjernen; i prokaryote celler er det vanligvis et enkelt sirkulært kromosom i nucleoid-området. Kromosomene blir tett kondensert ved celledeling og består av to søsterkromatider festet i centromeren. Endene av kromosomene har telomerer som beskytter mot degradering og må forkortes ved hver celledeling.

Antallet kromosomer varierer mellom arter. Hos mennesker har somatiske celler 46 kromosomer, fordelt på 23 par (autosomer 1-22, kjønnskromosomer 23). Kvinner har XX, menn XY. Kjønnsceller har halvert tall: haploide 23 kromosomer.

Cellekromosomene inneholder gener som koder for proteiner og RNA, samt store ikke-kodende områder som regulerer genuttrykk og kromosomstruktur. Genene er ofte spredt langs kromosomet og er organisert i tilnærmet lineær rekkefølge.

Under mitose og meiose blir kromosomene replisert og fordelt mellom datterceller. Sentrale prosesser inkluderer kondensasjon, søsterkromatider, og kinetokorer som drar kromosomene mot polene. Meiose gir genetisk variasjon og halvering av kromosomtallet.

Avvik i antall eller struktur av kromosomer kan gi arvelige tilstander. Aneuploidier oppstår som monosomier eller trisomier, for eksempel Downs syndrom (trisomi 21), Turners syndrom (monosomi X) og Klinefelters syndrom (XXY). Strukturfeil som deletjoner, duplicasjoner, inversjoner og translokasjoner kan også forekomme og påvirke fenotypen.

Kromosomanalyse eller karyotype brukes i klinisk og forskning til å undersøke kromosomtall og kromosomstruktur, for å diagnostisere tilstander eller undersøke genetisk variasjon.