cellekernen

Cellekernen er en av de viktigste organellene i eukaryote celler og fungerer som cellens kontrollsenter. Den er avgrenset av en dobbel kjernemembran og inneholder cellens genetiske materiale samt maskiner som styrer genuttrykk og DNA-replikasjon.

Kjernemembranen består av to lipidlag med en perlerad av kjerneporer som tillater selektiv transport mellom kjernen og cytoplasmaet. Den ytre membranen er ofte forbundet med endoplasmatisk retikulum. Inne i kjernen ligger kromatin, som består av DNA og histonproteiner, samt nucleolus (nukleolus), hvor ribosomalt RNA (rRNA) syntetiseres og ribosomer begynner å dannes. Kjernen huser også ulike kjernelegemer og kroppslige strukturer som regulatoriske centrene for genuttrykk og ribosomale biogene prosesser.

Funksjoner inkluderer lagring av cellens genetiske materiale, kontroll av transkripsjon og DNA-replikasjon, og løsning av RNA-prosesserings- og ribosombiogene hendelser. Transport mellom kjernen og cytoplasmaet skjer gjennom kjerneporene via spesialiserte proteinkomplekser (kjerneimports og -exports) som bruker Ran-GTPase-syklusen for å styre retningen av transporten.

Under celledeling kondenserer DNA til kromosomer, og kjernen delvis eller helt oppløses avhengig av organismen og celletype. Noen celler kan være multinukleære, for eksempel visse muskel- og benvevsceller, men i de fleste celler eksisterer én kjerne.

Kjernen fungerer dermed som arvestoffets depot og som regisør av cellens genetiske uttrykk og vekst. Se også nukleolus, kjernemembran og kromatin.