cellegrensen

Cellegrensen er betegnelsen på avgrensningen som omgir en celle og separerer cellens indre miljø fra omgivelsene. Den består primært av plasmamembranen, en fosfolipidbilagskledd membran som regulerer hvilke stoffer som passerer inn og ut av cellen. I mange organismer tilkommer også en ytre struktur som en cellevegg, som gir mekanisk støtte og beskyttelse.

Strukturen rundt cellegrensen varierer mellom livsformer. Hos eukaryote celler utgjør plasmamembranen den primære grensen og inneholder proteiner som fungerer som transportører, kanaler og reseptorer. Kolesterol i membranen bidrar til å stabilisere membranens fluiditet. Karbohydratgrupper på membranens overflate, ofte knyttet til proteiner og lipider, deltar i celle-til-celle gjenkjenning og signaloverføring. I plante-, sungi- og noen bakteriearter er det vanlige også en cellevegg utenfor plassen, laget av cellulose (planter) eller chitin (fungi), og i bakterier ofte peptidoglykan.

Funksjonene til cellegrensen inkluderer beskyttelse av indre miljø, opprettholdelse av indre ionebalanse og pH, og kontroll av transport av næringsstoffer og avfallsstoffer. Den støtter også cellens form og gir kontaktpunkter for kommunikasjon og signaloverføring via reseptorer og adhesionproteiner. I tillegg muliggjør den prosesser som endocytose og eksocytose, som flytter større molekyler inn i eller ut av cellen.

Cellegrensen presenterer variasjon mellom organismetyper og celletyper, men dens grunnleggende rolle som avgrensning, beskyttelse og kontroll av interaksjon med omgivelsene er konsistent.