brystvirvler

Brystvirvlene, eller thoracale virvler, utgjør den midtre delen av rygraden og strekker seg mellom halsvirvlene og korsryggraden. Det finnes tolv brystvirvler (T1–T12). De beskytter ryggmargen og danner ribbeinskassen sammen med ribbenene, og de fungerer som feste for mellomgar- og ryggmuskler.

Anatomi og kjennetegn: Hver brystvirvel har en kropp (corpus), en bakre bue og et spinous pro- cess som ofte peker nedover. Kroppen er relativt hjerteformet i frontal retning, og ryggkanalens kanal er smalere enn i cervicale og lumbale regioner. På kroppens øvre og nedre kant finnes kostale fasetter som tar imot ribbenenes hoder. Typiske brystvirvler (T2–T9) har demifasetter på kroppen for ribbenhodene; T1 og T10–T12 viser varierende mønstre og kan ha hele fasetter for bestemte ribber.

Ledd mot ribbeina: Kostovertebrale ledd går mellom ribbenes hoder og tilstøtende virvler, mens kostotransverse ledd ligger mellom ribbenes tuberkel og virvlens transversalprosesser. De øvre ribbene har ofte tydelige kostotransverse ledd, mens de nedre (11. og 12.) har mindre eller ingen slik forbindelse.

Bevegelser og funksjon: Fasettens orientering gjør brystvirvlene relativt stabile, noe som begrenser fleksjon og ekstensjon, men tillater noe rotasjon. Sammen med ribbeina og brystveggen bidrar de til pustebevegelser og beskytter hjertet og lungene ved å danne brystkassen.

Klinsikk relevans: Brystvirvler kan rammes av kompresjonsfrakturer ved osteoporose og er involvert i tilstander som kyfose og scoliose. Skader i thoracalregionen er ofte assosiert med smerter og biomekaniske endringer i brystveggen.