bruskvevet

Bruskvevet, eller brusk, er et av kroppens støttevev som gir struktur og beskyttelse i mange deler av kroppen. Det består av chondrocytter som ligger i lakuner, omgitt av en avgrenset ekstracellulær matriks. Matriks består hovedsakelig av kollagen type II og proteoglykaner, spesielt aggrekaner, og mye vann, noe som gir bruskens motstand mot kompresjon. Brusk er generelt avaskulært og aneurt, og ernæring skjer ved diffusjon fra tilstøtende vev gjennom et perikondrium; leddbrusk mangler vanligvis blodtilførsel og har begrenset evne til regenerasjon.

Hovedtyper er hyalinbrusk, elastisk brusk og fibrocartilage. Hyalinbrusk finnes i leddflater, nese, luftrør og ribbens ender og gir glatte overflater og støtte. Elastisk brusk inneholder elastiske fibre og finnes i ytre øre og epiglottis, som gir fleksibilitet. Fibrocartilage tåler store trekk og trykk og finnes i intervertebrale skiver, menisker og pubis symphysis.

Bruskvevet gir støtte, form og bevegelsesmuligheter ved å redusere friksjon i ledd og bidra til vekstsoner der endochondral ossifikasjon skjer hos barn og ungdom. På grunn av avaskulariteten regenererer brusk langsomt, og skader kan føre til degenerasjon som osteoarthritis. Behandlinger fokuserer på å stimulere reparasjon eller erstatte skadet brusk gjennom cellebaserte eller vevsgenererende tilnærminger.