brokkreparasjoner

Brokkreparasjoner er kirurgiske inngrep som behandler brokk, der en del av innvoller eller vev går ut gjennom et svakt område i bukveggen. De vanligste typene er inguinalbrokk, navlebrokk og ventral- (eller postoperativt) brokk. Målet med operasjonen er å lukke brokkdefekten og ofte å forsterke området med et nett for å redusere risikoen for tilbakefall.

Det finnes flere teknikker. Ved åpen kirurgi blir brokket enten redusert eller fjernet, og defekten lukket med sting og ofte et nett. Ved laparoskopisk reparasjon plasseres instrumenter og nett via små snitt i magen. De viktigste laparoskopiske metodene er TEP (totalt ekstraperitonealt) og TAPP (transabdominal preperitoneal). Mesh brukes i de fleste moderne operasjoner for å gi langvarig forsterkning og redusere tilbakefall.

Anestesi kan være generell eller regional, og opphold på sykehus varierer fra et døgn til noen dager. De fleste pasienter kan raskt vende tilbake til lette aktiviteter, men full gjenopptakelse av arbeid og trening avhenger av brokktype og belastning.

Risikoer inkluderer infeksjon, smerter, nerveskade som kan gi kronisk smerte, og tilbakefall. Bruk av nett reduserer ofte tilbakefallsrisikoen sammenliknet med lukking uten nett, men kan også gi andre komplikasjoner. Langtidsresultatene er generelt gode, og de fleste opplever god funksjon og livskvalitet etter reparasjonen.

Ved valg av metode vurderes brokktype og størrelse, pasientens alder og helse, og kirurgens erfaring. Inguinalbrokk er vanligst hos menn, mens navle- og ventralbrokk forekommer hos både voksne og barn. Valg av operasjon diskuteres vanligvis mellom pasient og behandler.