brannklassifiserte

Brannklassiserte refererer til produkter, materialer og bygningsdeler som har blitt testet og rangert ut fra deres branntekniske egenskaper. Klassifiseringen dekker hovedsakelig to områder: reaksjon på brann (hvordan et materiale oppfører seg i kontakt med flammer og røyk) og brannmotstand (hvor lenge en bygningsdel opprettholder funksjon, integritet og isolasjon under en brann). Hensikten er å informere om hvor trygge eller egnet et produkt er for bruk i byggverk og hvilke brannkrav som må oppfylles i ulike deler av en bygning.

Standards og klassifisering brukes bredt i Europa og Norge. Reaksjon på brann klassifiseres ofte etter EN 13501-1, med klasser som A1, A2, B, C, D, E og F, hvor A1 og A2 vanligvis betegnes som ikke-selvantenbart eller lite brannfarlig. Brannmotstand for bygningsdeler klassifiseres etter EN 13501-2, og resultatene angis som brannmotstandskvoter som ofte uttrykkes som REI-verdier og tidsrammer, for eksempel REI 30, REI 60, der R står for bærende kapasitet, E for integritet og I for isolasjon, i minutter.

Testing og dokumentasjon skjer i sertifiserte laboratorier, og resultatene kan danne grunnlag for en ytring om ytelser (Declaration of Performance, DoP) under relevante regelverk (for eksempel CPR i EU/EEA). Produktklassifikasjoner hjelper prosjekterende og entreprenører å velge materiale og konstruksjonsløsninger som oppfyller gjeldende brannkrav og sikkerhetsmål.

Brannklassifisering er derfor en vesentlig komponent i byggeforskrifter, planlegging av brannceller og sikker rømning, og brukes av både produsenter, forskere og myndigheter for å sikre forutsigbar brannsikkerhet i bygg.