blokkfløyte

Blokkfløyte er et tre- eller plastinstrument i blokkfløytefamilien, en type fipplefløyte. Den har et fast munnstykke med en innebygget blokk som leder luften mot en åpning inne i instrumentet. Når luften passerer mot kanten, dannes tonen, og høyden endres ved å dekke og frigi fingerhullene. Blokkfløyter finnes i flere størrelser og klanger, fra sopran til bass og dypere, og kan være laget av tre eller plast. Instrumentet brukes både i tidligmusikk og i skoleundervisning og folkemusikk.

Vanlige størrelser er sopran (deskant), alt, tenor og bass. Større sett inkluderer kontrabass og enkelte ganger subkontrabass. Mange blokkfløyter følger den barokke fingeringsystemet, noe som gjør dem spesielt godt egnet for repertoar fra renessanse- og barokktiden. Tresorter som piletre og bøk brukes ofte i konsertsammenhenger, mens plast ofte foretrekkes i skole- og øvingsmiljøer.

Historie: Blokkfløyten har røtter i middelalderen og renessansen i Europa, der den ble brukt i små ensembler kalt consorts. I barokken hadde den bred popularitet som soloinstrument og i ensembler, og komponister som Bach og Telemann skrev musikk for blokkfløyte i ulike settinger. Mot slutten av 1900-tallet kom en ny interesse for tidlig musikk, noe som førte til videre utvikling av instrumentet og fingeringene.

Bruk i dag: Blokkfløyten er vanlig i skoleundervisning, i tidligmusikksamspill og i folkemusikk, samt i samtidsmusikk. Pleie og vedlikehold: oppbevar blokkfløyten i et tørt miljø, tørk av etter spill, og rengjør innvendig regelmessig for å unngå oppbygging av fukt og støv. Med riktig vedlikehold kan instrumentet vare lenge.