Blokkfløyter

Blokkfløyte er et fipple-fløyteinstrument som ofte er laget av tre eller plast. Den har et innebygd munnstykke med en liten blokk som leder luften mot en åpning, og tonen produseres ved kanten i åpningen. Spillerens fingre dekker åtte til ni hull på forsiden og ett tommelhull bak, og ulike kombinasjoner av hullene gir instrumentets toner.

Familien omfatter flere størrelser, hvor sopran (descant) vanligvis brukes i undervisning, mens alt, tenor og bass gir lavere register og større klang i ensembler. Materialvalg spenner fra tradisjonelle tresorter som lind og boxwood til moderne plast, noe som har gjort blokkfløyter vanlig i skolesammenheng. De fleste blokkfløyter følger et felles fingringssystem, slik at ferdigheter kan overføres mellom størrelsene.

Klang og repertoar: Blokkfløyter har et klart, ren klang som egner seg for polyfoni og for ensembler med andre historiske instrumenter. Repertoaret omfatter musikk fra middelalderen, renessansen og barokken, samt samtidskomposisjoner som bruker blokkfløyte. Instrumentet brukes ofte i musikksamlinger og ved historiske framføringer, og det har også funnet sin plass i skole- og amatøropsett.

Historie og bruk i dag: Blokkfløyten oppstod i middelalderen og ble videreutviklet i renessansen og barokken. Den moderne interessen for historisk praksis og videre produksjon i plast på 1900-tallet bidro til en bredere popularitet og tilgjengelighet. I dag er blokkfløyter vanlige i utdanning, amatørensembler og profesjonelle sammenhenger innen gammel musikk og samtidsverk.