bitrateteknologi

Bitrateteknologi refererer til metoder og standarder for å måle, kontrollere og tilpasse antall bits som overføres eller lagres hvert sekund i digitale multimedia- eller kommunikasjonssystemer. Bitraten bestemmer mengden data som går gjennom et medium per tidsenhet og påvirker både filstørrelse og bilde- eller lydkvalitet. Vanlige enheter er bits per sekund (bps), kilobits per sekund (kbps) og megabits per sekund (Mbps). For unkomprimert lyd og video er bitraten ofte høy; i praksis benyttes kompresjon for å redusere behovet for båndbredde og lagringsplass.

Komprimeringskodeker gjør det mulig å representere lyd og video mer effektivt. For lyd finnes kodeker som MP3, AAC og Opus; for video finnes standarder som H.264/AVC, H.265/HEVC og VP9. Kvalitet og filstørrelse påvirkes av hvor effektivt kodekene komprimerer data og av hvilken bitrate som brukes. Generelt gir høyere bitrate bedre kvalitet, men gir også større filer og mer trafikk; forskjellen blir særlig merkbar ved kompleks lyd eller detaljerte bilder.

Det finnes ulike tilnærminger til å velge bitrate. Constant bitrate (CBR) setter en fast ratenivå gjennom hele filen eller strømmen, mens Variable bitrate (VBR) eller Adaptive Bitrate (ABR) justerer raten etter innhold og tilgjengelig båndbredde. Adaptive strømmer, som i moderne video- og musikkstrømmer, kan bytte mellom forskjellige bitrater for å opprettholde avspilling uten avbrudd.

Bitrateteknologi er kjernen i strømming, kringkasting, lagring og sanntidskommunikasjon og utvikles kontinuerlig gjennom nye kodeker og telekommunikasjonsstandarder, inkludert bredbånd, 5G og fiberinfrastruktur.