bevaringsvurdering

Bevaringsvurdering er en systematisk vurdering som brukes i kulturminneforvaltning for å fastslå bevaringens verdi av et anlegg eller område og hvilke tiltak som er nødvendige. Den kombinerer dokumentasjon med vurderinger av betydning og sårbarhet for å støtte beslutninger i planlegging, restaurering og vern.

I praksis ser bevaringsvurdering på faktorer som historisk eller kulturell betydning, arkitektonisk eller estetisk verdi, sjeldenhet eller representativitet, autentisitet og tilstand, samt kontekst i landskap og omgivelsene. Den vurderer også potensielle trusler fra utvikling, klima, forfall eller forsømmelse, og eiendelens motstandsdyktighet og behov for bevaringsmessige tiltak. Resultatet er ofte en bevaringsvurderingsrapport som tildeler en bevaringsverdi og foreslår tiltak, som bevaring i sin opprinnelige plassering, skadebegrenset restaurering, dokumentasjon før endring eller, i noen tilfeller, avhending eller flytting.

Bevaringsvurdering brukes av offentlige myndigheter, kulturarvsorganer og grunneiere i beslutninger om planlegging, byggesaksbehandling og tildeling av ressurser. Vurderingen kan være påkrevd eller anbefalt i planprosesser etter nasjonale kulturminnelovgivning, med mål om å sikre kulturarv for nåværende og kommende generasjoner.