bevarelsesinformation

Bevarelsesinformation, også omtalt som bevaringsinformasjon, er data som dokumenterer hva som må til for at et objekt eller en digital ressurs skal kunne bevares over tid. Informasjonen omfatter materialegenskaper, tilstandsbeskrivelse, konserveringshistorikk, og planlagte tiltak samt miljø- og lagringskrav. Formålet er å støtte risikovurdering, konserveringsplanlegging og opprettholdelse av autentisitet og tilgang.

Bevarelsesinformation brukes av museer, arkiv og biblioteker, samt digitale bevaringsmiljøer. Den gir en strukturert beskrivelse av fysiske og digitale eiendeler og kartlegger hvilke forhold som er nødvendige for bevaring, samt hvilke behandlinger eller migrasjoner som kan være nødvendig i fremtiden.

Typiske komponenter inkluderer provenance og eierskap, materialkomposisjon, tilstandsvurderinger og historikk over konserveringsbehandlinger, miljøparametere (temperatur, relativ fuktighet, lys), oppbevarings- og visningskrav, håndteringsinstruksjoner samt rettighetsinformasjon og tilgangsbegrensninger. For digitale objekter omfatter bevarelsesinformation også tekniske metadata, filformater og hash-sjekksummer for å sikre integritet, samt planer for migrasjon og formatstøtte.

Bevarelsesinformation er nært knyttet til bevarings- og arkivstandarder og metadataprinsipper, eksempelvis OAIS og PREMIS, og til mer generelle standarder som METS eller Dublin Core. Den støtter langsiktig arkivering ved å gi sporbarhet, konserveringstidslinjer, beslutningsgrunnlag og ansvarsfordeling. Kvaliteten av bevarelsesinformation avhenger av konsekvent dokumentasjon og regelmessig oppdatering.