besøksbegrensninger

Besøksbegrensninger er regler eller tiltak som begrenser hvem som kan besøke en person som oppholder seg i en institusjon eller helseinstitusjon, samt hvor lenge og hvor ofte besøkene kan finne sted. Slike begrensninger kan omfatte fastsatte besøksdider, et begrenset antall besøkende samtidig, alders- eller identitetskrav, og krav om helse- eller sikkerhetsrutiner før adgang.

Vanlige settinger inkluderer sykehus, sykehjem og andre bo- eller behandlingsinstitusjoner, psykiatriske enheter og lignende. Tiltakene varierer etter situasjon og kan være tidsbegrensede eller permanente. Generelle grunner er å beskytte pasienter eller beboeres helse og sikkerhet, ivareta personvern og ro i institusjonen, samt forebygge smitte eller forstyrrelser.

Rettigheter og prosess varierer etter jurisdiksjon og institusjon, men begrunnelser for besøksbegrensninger skal være tydelig og faglig forsvarlige. Pasienter og pårørende har ofte rett til å få informasjon om gjeldende regler, mulighet for å be om vurdering av vedtak og, ved behov, klage eller rådgivning til relevante myndigheter eller pasient- og brukerombudet.

Alternativer til fysiske besøk inkluderer telefon-, video- eller andre virtuelle kommunikasjonsformer, som kan bidra til å opprettholde kontakt når fysiske besøk ikke er mulig eller hensiktsmessig. Besøksbegrensninger er et verktøy for å balansere sikkerhet, helse og relasjoner, og bør være klart kommunisert og rettferdig anvendt.