bakgrunnsbelastningen

Bakgrunnsbelastningen er belastningen et system opplever fra prosesser og oppgaver som kjører i bakgrunnen, og som ikke er direkte knyttet til brukerhandlinger. Begrepet brukes i ulike fagområder, blant annet databehandling, datanettverk og energisystemer.

I databehandling beskrives bakgrunnsbelastningen ofte som bakgrunnstjenester, vedlikeholdsoppgaver, indeksering, programvareoppdateringer, sikkerhetsskanning og telemetri. Den kan påvirke responstid og tilgjengelighet hvis den konkurrerer om prosessorkraft, minne, I/O eller nettverk. Vanlige måleparametere er CPU-bruk, minneforbruk, I/O-aktivitet og nettverkstrafikk, ofte vurdert i sanntid eller gjennom historiske trender.

Håndtering av bakgrunnsbelastningen innebærer blant annet prioritering og tidsplanlegging, samt begrensning av ressursforbruk ved hjelp av verktøy som cgroups eller prosessprioritering. Det kan også være hensiktsmessig å slå av eller stoppe unødvendige tjenester og å arrangere vedlikeholdsoppgaver til tider med lavere belastning. Overvåking gir tidlig varsel ved unormal bakgrunnslast og hjelper med feilsøking og optimalisering.

Innen energisystemer refererer bakgrunnsbelastningen til en konstant eller forventet baseload som ikke varierer med brukermønster og som må tas med i kapasitet og balansering av kraftnettet. Dette er viktig for dimensjonering og stabilitet i strømforsyningen.

For begge områder er forståelse av bakgrunnsbelastningen sentral for ytelse, energieffektivitet og riktig planlegging av infrastruktur.