avslutningsaspektet

Avslutningsaspektet er et begrep som brukes i språkvitenskap, pragmatikk og narratologi for å beskrive hvordan avslutninger konstrueres i tale og tekst. Det omfatter både eksplisitte konklusjonsmarkører og mer subtile signaler som indikerer at en fortelling, et argument eller en diskursdel er fullført.

Begrepet dekker ulike nivåer, blant annet lingvistiske trekk som setningsendelser og intonasjon i tale, samt narrative og argumentative sluttstrukturer i skriftlige tekster. Det kan også inkludere diskursuelle praksiser som oppsummering, løsning av konflikter, eller et moralsk eller tematisk avslutningspoeng.

I analyse av bruk og effekt kan avslutningsaspektet påvirke hvordan budskapet blir mottatt, hvor tydelig avslutningen oppfattes, og hvor godt teksten binder sammen sine forløp. I motsetning til åpninger, som ofte fokuserer på presentasjon og etablere forhold, legger avslutningsaspektet vekt på å skape en tilfredsstillende eller meningsfull avslutning.

Bruk av begrepet varierer mellom fagtradisjoner og språk. I samtaleanalyse studeres ofte hvordan partene i en samtale markerer avslutninger i sekvenser, mens i narratologi analyseres avslutningsaspektet som en del av fortellingens struktur og tema.

Se også avslutning, konklusjon, episodisk struktur, og pragmatiske markører.