avsetningslag

Avsetningslag er et sedimentært lag som ble avsatt i løpet av en bestemt tidsperiode og som kjennetegnes av sin karakteristiske sammensetning, kornstørrelse eller avsetningsmåte. Slike lag kan være tydelige i både løse sedimenter og i bergarter, og de framstår ofte som en adskilt enhet i en stratigrafisk profil eller i en formasjon. I felt- og laboratorieobservasjoner brukes kjennetegn som lagdeling, gradert avsetning, laminerte eller krysslagete strukturer, og forskjeller i mineralogi og fossile innslag for å gjenkjenne avsetningslagene og skille dem fra under- og overliggende lag.

Avsetningslag dannes i ulike miljøer, som elver og deltaer (alluviale avsetningsmiljøer), innsjøer, marine og kystmiljøer, eller som isavsetninger i glasioprosesser. Prosessene som avsetter partikler varierer fra raske strømmer til langsom sedimentasjon, og inkluderer transport av grus, sand, silt og leire, samt kjemiske og biogene bidrag. Lagene kan være fra noen centimeter til flere meter tykke og viser ofte tydelige tegn på miljøforholdene der de ble dannet.

Betydningen av avsetningslag i geologi ligger i muligheten til å rekonstruere tidligere miljøforhold, klima og tektonikk. Gjennom stratigrafi kan de representere tidsperioder eller episoder i jordens historie. Aldre bestemmes ved hjelp av metoder som biostratigrafi, magnetostratigrafi og radiometrisk dating, mens sedimentologiske detaljer og fossile innslag gir kontekst for tolkninger av miljø og sekvenser av hendelser.